Straffesparkkonkurranser – statistikk og psykologi

I dag starter utslagsrundene i EM. 16 lag er fortsatt med i turneringen, det vil si at det skal spilles 15 kamper før vi står igjen med en europamester.

Felles for disse 15 kampene er at det må kåres en vinner. Dersom det står uavgjort etter 120 minutter med ordinær tid og ekstraomganger, vil kampen bli avgjort på straffespark. For oss som interesserer oss for idrettspsykologi, er det lite som er mer spennende enn en straffesparkkonkurranse. Presset på spillerne er enormt – de vet at hele landet deres ser på, og at forskjellen mellom å bli helt og å bli syndebukk kan være svært liten. Det er alltid spennende å se hvordan spillerne oppfører seg i disse hardt pressede situasjonene.

800px-Penalty_kick_Lahm_Cech_Champions_League_Final_2012
Fra straffesparkkonkurransen mellom Chelsea og Bayern München i 2012. Philipp Lahm scoret på sitt straffespark. (Bilde tatt av Markus Unger, CC BY 2.0-lisens)

Gjennom en rekke studier har fotballforsker Geir Jordet fra Norges Idrettshøgskole analysert straffesparkkonkurranser fra EM, VM, Copa America og Champions League for å finne ut hva som skiller dem som scorer fra dem som bommer på sine straffespark. Mer enn 400 straffespark har blitt tatt med i analysene, og det har kommet frem mye informasjon som er interessant i mine øyne.

Å omfavne situasjonen vs. å flukte fra den
En av tingene Jordet har sett på, er hvordan spillerne oppfører seg like før de skal ta straffesparket sitt 1. Noen spillere trives med situasjonen, mens andre ser ut til at de heller ønsker å være et hvilket som helst annet sted enn på fotballbanen.

Du har sikkert sett at noen spillere snur ryggen mot keeperen når de går tilbake for å hente fart etter å ha lagt ballen til rette på straffemerket. Det tolkes av Jordet som en slags fluktoppførsel, altså at de ønsker å komme seg bort fra situasjonen ved å vende ryggen mot den. På den måten slipper de å se på ballen, målet og keeperen i noen sekunder. Trenden er, ifølge Jordets statistikk, at spillere som vender ryggen mot keeper når de henter fart mislykkes oftere enn de som går baklengs med ansiktet vendt mot mål.

Jordet har også sett på hvor lang tid det tar fra dommeren blåser til spilleren starter tilløpet sitt. Det er en vanlig menneskelig egenskap at man ønsker å bli fort ferdig med det man opplever som ubehagelig. Når en spiller skynder seg med å sette i gang tilløpet sitt, tolkes det som at han er ukomfortabel i situasjonen og bare vil få straffesparket sitt overstått. Statistikken viser at spillere med kort forberedelsestid (0,2 til 0,5 sekunder) bommer oftere enn de som bruker lengre tid (mer enn 1,5 sekunder).

Avgjørende straffespark
Det har også blitt gjort analyser av hvordan spillere påvirkes av hvor viktig straffesparket deres er 1. Når en spiller kan sikre seieren for laget sitt ved å score på straffesparket, scorer han i 92 % av tilfellene. Dersom han derimot er i en situasjon der laget hans taper dersom han bommer, vil han bare score i 61,8 % av tilfellene! Dette er altså forskjellen på «nå kan jeg bli helt» og «nå kan jeg bli syndebukk».

640px-Didier_Drogba_Manuel_Neuer_last_penalty_kick_Champions_League_Final_2012
Da Didier Drogba gikk frem til krittmerket mot Bayern München i 2012, visste han at han kunne bli den store helten. Og det ble han. (Bilde tatt av rayand, CC BY 2.0-lisens)

Når spillerne vet at laget deres taper dersom de bommer, viser spillerne også 4,7 ganger så mye fluktoppførsel som foran mindre avgjørende straffespark. De bruker også kortere tid i forberedelsesfasen enn ellers.

Stjerner bommer oftere
Fotballkommentatorer sier ofte at «det er de største stjernene som bommer i straffesparkkonkurranser». Det er lett å avfeie dette som en gammel myte, men påstanden har faktisk rot i virkeligheten 2.

Statistikken viser at spillere som nylig har vunnet en anerkjent pris (som f.eks. Gullballen eller UEFAs «årets midtbanespiller i Europa»), har en treffprosent på 65 % på sine straffespark. Fremtidige stjerner, altså spillere som ennå ikke har fått en slik utmerkelse, men som får den senere i karrieren, har en treffprosent på hele 88,9 %. Nåværende stjerner viser også kortere forberedelsestid enn andre spillere, men det ble ikke funnet noen forskjell i fluktoppførsel.

En mulig tolkning her er at de fremtidige stjernene innehar omtrent de samme kvalitetene som de nåværende stjernene, men at de ennå ikke har fått den samme anerkjennelse, og at de dermed ikke opplever det samme store forventningspresset fra omverdenen.

Land som er sulteforet på suksess presterer dårligere
Jordet har også gjort en studie som undersøker hvordan et lands fotballkultur påvirker spillerne deres i straffesparkkonkurranser 3. Hypotesen var at dersom et land har en stolt fotballkultur (det vil her si at de tidligere har vunnet EM eller VM, og at de har klubblag som gjør det bra i Champions League), men det er lenge siden sist de hadde suksess i EM/VM, vil det bidra til økt press på spillerne.

Datagrunnlaget her er ikke så veldig stort, men trenden er at land som er sulteforet på suksess viser mer fluktoppførsel og dårligere prestasjoner enn andre land. Ikke overraskende var England dårligst i klassen her. Klubblagene deres har samlet opp Champions League-titler i bøtter og spann, mens landslaget ikke har vunnet noe siden 1966. Dette er selve kroneksempelet på et land der forventningene er høye og fallhøyden og frustrasjonen stor. Det er kanskje ikke så rart at England har tapt fem av de seks straffesparkkonkurransene de har vært i siden 1990?

Hvordan kan man styrke sjansene sine i en straffesparkkonkurranse?
En studie av Iain Greenlees og kolleger 4 viste at keepere opplever straffeskytterne som mindre selvsikre og trygge dersom de unngår øyekontakt med keeperen i forkant av straffesparket sitt. Man ønsker naturligvis ikke å sende ut slike signaler før man skal ut i en duell med keeperen, så jeg vil anbefale at man unngår å vise fluktoppførsel på denne måten.

Rutinen bør være at du legger ballen til rette, går så mange skritt bakover som du ønsker, og at du bruker et øyeblikk på å gjøre deg klar etter at dommeren har blåst i fløyta. På den måten tar du mest mulig kontroll over situasjonen, og du unngår å vise noen av de vanligste formene for fluktoppførsel.

Og du bør helst ikke være fra England.

  1. Jordet, G., & Hartman, E. (2008). Avoidance Motivation and Choking Under Pressure in Soccer Penalty Shootouts. Journal of Sport & Exercise Psychology, 30, 450-457.
  2. Jordet, G. (2009). When Superstars Flop: Public Status and Choking Under Pressure in International Soccer Penalty Shootouts. Journal of Applied Sport Psychology, 21(2), 125-130. doi: 10.1080/10413200902777263
  3. Jordet, G. (2009). Why do English players fail in soccer penalty shootouts? A study of team status, self-regulation, and choking under pressure.
  4. Greenlees, I., Leyland, A., Thelwell, R., & Filby, W. (2008). Soccer penalty takers’ uniform colour and pre-penalty kick gaze affect the impressions formed of them by opposing goalkeepers. J Sports Sci, 26(6), 569-576. doi: 10.1080/02640410701744446

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *