Hva kan mannen i gata lære av Magnus Carlsen?

I kveld er det klart for sjakk-VM! En serie med sjakkpartier i New York kommer til å prege det norske mediebildet de neste to-tre ukene, og gi oss noe å følge med på nå som presidentvalget i USA er unnagjort. Donald Trump og Hillary Clinton vil bli byttet ut med Magnus Carlsen og Sergey Karjakin, mens USA-eksperter som Hilmar Mjelde, Hilde Restad og Hans Olav Lahlum blir byttet ut med sjakkeksperter som Atle Grønn, Torstein Bae og Hans Olav Lahlum.

Hvorvidt sjakk skal defineres som idrett har vært omdiskutert de siste årene. Uavhengig av hvilken side man står på i den debatten, kan man ikke nekte for at sjakk på høyt nivå stiller vel så høye krav til mentale ferdigheter som andre verdensidretter. Faktisk er det et spill der det nesten utelukkende er det mentale som er avgjørende. De eneste kravene til fysisk form er at du skal klare å flytte 20 gram tunge trefigurer rundt på et brett, i tillegg til at du selvsagt må ha god nok aerob kapasitet til å kunne forsyne hjernen med oksygen og glukose mot slutten av et fem timer langt sjakkparti. Utover dette er det bare strategi, regning og mentale ferdigheter som virkelig betyr noe. For oss som er opptatt av mental trening og idrettspsykologi, er det derfor interessant å følge med på de beste sjakkspillerne i verden.

I boken «Norske Vinnerskaller»1 som ble utgitt i 2013, ble Magnus Carlsen intervjuet om temaer som mental trening, prestasjonskultur og hvordan han forbereder seg til viktige sjakkpartier. Videre i dette blogginnlegget vil jeg se på noen av faktorene som Carlsen selv mener har gjort ham til en så god sjakkspiller, og hva «mannen i gata» kan lære av sjakkgeniet.

Magnus Carlsen i ferd med å gjøre et trekk under Tata Steel Chess i 2013.
Magnus Carlsen i ferd med å gjøre et trekk under Tata Steel Chess i 2013. (Bilde tatt av Frans Peeters, CC BY-SA 2.0-lisens)

Gode forberedelser. Carlsen ser på gode forberedelser som en av nøklene til hans langvarige suksess ved sjakkbrettet. Å være godt nok forberedt, både mentalt og fysisk, er avgjørende for at han skal ha tro på seg selv og være i stand til å prestere på sitt beste.

Dette er selvsagt overførbart til situasjoner utenfor sjakken og idrettens verden. Gode forberedelser fører til trygghet og selvtillit, som igjen fører til bedre prestasjoner. I mine øyne er dette en universell regel som gjelder på både idrettsbanen, i arbeidslivet og i skolesammenheng.

Jeg husker selv hvor lite nervøs jeg var da jeg skulle forsvare masteroppgaven min for halvannet år siden. Selv om det akkurat da føltes som den mest avgjørende dagen i mitt liv, følte jeg meg fullstendig avslappet. Forklaringen på det er at jeg følte meg så godt forberedt som jeg kunne være. Jeg hadde øvd godt på presentasjonen jeg skulle holde, og jeg visste hva jeg skulle svare på de mest sannsynlige oppfølgingsspørsmålene. Dersom jeg skulle få spørsmål jeg ikke hadde forberedt meg på, visste jeg hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. At jeg visste at jeg hadde gjort alt jeg kunne og hadde kontroll på situasjonen, gjorde meg trygg og ga meg selvtillit. Det gjorde meg i stand til å gjøre en god prestasjon.

Som Carlsen selv sier: «Å ta ansvar for en god prestasjonskultur handler rett og slett om å respektere seg selv nok til hele tiden å være så godt forberedt som mulig». Viktigheten av gode forberedelser kan ikke overdrives.

Indre motivert og lærevillig. Carlsen viser tydelig at han har en sterk indre motivasjon og brenner for sjakken. Han elsker å spille sjakk, og den viktigste drivkraften gjennom hele karrieren hans har alltid vært å ha det gøy og lære så mye som mulig om spillet.

«Jeg føler naturligvis at jeg gjør mye riktig, men samtidig gjør jeg feil hele tiden. Til og med feil som bare jeg skjønner er feil. Det motiverer meg at jeg hele tiden føler at jeg lærer nye ting». (Norske Vinnerskaller, side 489)

Jaget etter stadig forbedring gjør at han alltid ser etter muligheter for å lære og bli bedre, selv om han har vært en klar verdensener i flere år. Det krever naturligvis en god dose ydmykhet for å ikke bli føle seg utlært og hvile på sine laurbær når man er så suveren som Carlsen er. At man er ydmyk, godtar at man alltid har noe å lære, og at man alltid søker ny kunnskap, er en forutsetning for å kunne forbedre seg på alle områder. Det er interessant å se at Carlsen har beholdt denne holdningen selv etter at han har blitt ansett som tidenes beste sjakkspiller i flere år.

Carlsen fullt fokusert under VM i hurtig- og lynsjakk i 2015.
Carlsen fullt fokusert under VM i hurtig- og lynsjakk i 2015. (Ralf Roletschek – www.fahrradmonteur.de)

Evig optimisme og ekstrem selvtillit. Carlsen trekker frem at han er evig optimist og har ekstrem selvtillit. Han tror alltid at han kan klare å få noe ut av enhver stilling på brettet, helt til det er praktisk umulig. Han venter lengre enn alle andre med å innrømme nederlag eller å akseptere remis, så lenge det fortsatt er mulig for motstanderen å gjøre en feil som gir Carlsen seieren. Han sammenligner dette med tennis – så lenge du får ballen over nettet én gang til, finnes det en mulighet for at motstanderen kan slå et dårlig slag som gir deg poenget. Denne optimismen gjør at han aldri gir seg før siste håp er ute.

Han har alltid en sterk tro på at de ideene og innfallene han får er gode, at han er i stand til å ta riktige valg, og at hans egen prestasjon er det som avgjør om han vinner eller ikke – med andre ord at han selv har kontroll over situasjonen han befinner seg i. Denne selvtilliten har naturligvis blitt bygget opp gjennom gode prestasjoner over lang tid. Det er kanskje ikke så rart at han ofte har tro på at han kan vinne, når han er den klart mestvinnende sjakkspilleren i verden de siste årene?

Evne til refokusering. Carlsen innrømmer at han ikke alltid håndterer nederlag like godt. Det har vi jo sett noen eksempler på, når han blant annet har nektet å snakke med journalister etter å ha spilt dårlige partier. Men neste dag er han alltid tilbake i godt slag, fullt fokusert og klar for å spille sin beste sjakk. Det samme gjelder når han har gjort et dårlig trekk. Da er han flink til å refokusere og spille videre uten å dvele ved det som allerede er gjort. Dette trekkes frem av både Carlsen selv og manager Espen Agdestein.

De fleste idrettsutøvere gjør flere feil av ulik alvorlighetsgrad i løpet av en konkurranse. Evnen til å refokusere umiddelbart og la feilene bli liggende i fortiden, er noe av det som skiller de beste fra de nest beste.

Dette er noe jeg selv har slitt med utenfor idrettsbanen, nærmere bestemt i skole- og jobbsammenheng. Dersom jeg har en oppgave som skal gjøres tidlig på dagen, og jeg av en eller annen grunn ikke får utført den så godt som jeg hadde ønsket, så har det skjedd litt for ofte at det påvirker humøret mitt og produktiviteten min resten av dagen. Jeg føler at jeg har blitt bedre på dette etter at jeg begynte å lære mer om mental trening og prestasjonspsykologi, men jeg har fortsatt stort forbedringspotensial på dette området.

https://www.instagram.com/p/BJrrUQ_AbG2/?taken-by=holmemocoaching

Avkobling. Til slutt trekker Carlsen frem viktigheten av å koble av. Han vet at han ikke kan være 100 % fokusert og skjerpet hele tiden. Det handler derfor om å vite når han trenger å være fullstendig konsentrert, og la hjernen slappe av når han har mulighet til det. Slik unngår Carlsen å bli sliten og ukonsentrert når det gjelder som mest.

Under tidligere sjakkturneringer har vi ofte sett bilder av at Carlsen er ute og spiller basketball eller fotball på kveldene mellom partier. Det er slik han kobler av og får tankene over på noe annet enn sjakk. Vi ser det også når han stadig reiser seg opp og spaserer bort fra brettet i løpet av lange sjakkpartier. Han lar tankene flyte over på noe annet et øyeblikk, slik at han skal kunne føle seg opplagt og konsentrert når han skal ta strategiske avgjørelser senere i partiet.

Carlsen trekker frem dette som en av de viktigste tingene folk på andre arenaer kan lære av ham, for eksempel de som jobber i næringslivet. Det er viktig å sørge for at man er våken, opplagt og skjerpet når de viktige avgjørelsene skal tas. (Det er derfor jeg aldri har skjønt hvorfor forhandlinger om statsbudsjett og lignende alltid foregår langt ut i de sene nattetimene. Bør ikke politikerne sørge for at de er våkne og i stand til å tenke fullstendig klart når de skal foreta bevilgninger og kutt som påvirker hele nasjonen?)

Det første partiet mellom Carlsen og Karjakin starter klokka 20:00 i kveld. Dersom du er interessert, kan du følge alle partiene på VG Nett TV2.no og på NRK 2.

  1. Riise, A.J., Stensbøl, B. & Pensgaard, A.M. (2013). Norske Vinnerskaller. Cappelen Damm.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *